Danmarkstur

Planleggingen til årets danmarkstur og sporprøver startet for flere mnd siden. Man skal ha opphold, velge reisevei, sørge for at hundene har papirer og vaksinasjoner i orden, ordne med veterinær i Danmark, be om jobbfri/bytte, osv. mange ting som skal stemme.

Man tror man har god tid, men plutselig er reisedagen der. Lars Brungs var reisefølge da han også skulle på samme prøven. Alle 3 hundene skulle stilles i championklassen. Lasse kom torsdag kveld og skulle være sjåfør nedover. Noen må jobbe mens andre har det moro så jeg var ikke hjemme før kl 07.00 på fredag, morgenen vi skulle reise. Vi valgte å reise til Larvik for å ta hurtigspeedbåten over til Hirtshals. En tur på 4 timer. Passe pause til å spise usannsynlig mye god mat på Catch me if you can, og å sove litt. Vi kjørte motorveien fra Hirtshals nedover hele Danmark og over Storebæltbroen til Skjelland. Veistandaren er noe bedre i Danmark så de dryge 50 milene ble unnagjort på ca 5,5 timer. Vi endte opp i Hillerød på en mini bed and breakfast ca 3 mil fra København og ca 1,5 mil unna Grib skov, prøveområdet. Grib skov er en av Danmarks største skogsområder. Og hvilken fin skog.

Lørdagen gikk med til forberedelser. Lesing av reglement og innkjøp av mat. Vi startet forresten dagen med et herremåltid laget av vertinnen. Hun serverer egentlig frokost mellom kl 09.00 og 11.00, men hadde lovet oss brunsj kl 11.00 siden vi ankom så sent på natten. Det var pølser, bacon, eggerøre, yogurter, kornblandinger, oster, og mye mye mer. Det var godt vi bare skulle spise denne ene dagen hos henne for ellers hadde vi spist henne ut av huset. Hehe. Nydelig godt var det. Vi benyttet også dagen til å reise opp til prøveområdet slik at hundene kunne få kjenne på alle vitringene i området. Det var mye godt å lukte på og masse lukter. Vi gikk en liten tur gjennom skogen langs veiene før vi satte oss i bilen igjen. Siden vi var såpass nærme København foreslo jeg at vi skulle ta en tur bare for å ha vært der. Hvis alt annet skulle gå åt skogen så hadde vi i alle fall sett København. Det var en sinnsykt stor by, men veldig fin arkitektur. Vi kjørte strake veien gjennom sentrum og snudde å dro ut igjen. Ble litt for stort til å begynne å vandre rundt. Var litt spesielt å komme inn på bensinstasjoner å se at man kunne kjøpe øl fra skapet, men en god ide.

Søndag ankom vi prøve området og ble møtt av mange blide og hyggelige deltakere og funksjonærer. Alle håndhilste på alle og da var showet i gang. 3 hornblåsere var på plass og de startet ballet med en lite trudelutt før vi ble presentert for prøveopplegget. Vi fikk dessuten veldig mange gode tips og råd av Charlotte Thompsen som også skulle gå prøven. Dette var ei dansk dame som Lasse har hatt kontakt med i forkant som har vært meget behjelpelig med å svare på vår spørsmål. Det er ganske store forskjeller på prøveoppleggene i Norge, Sverige, Danmark og Finland så det satte vi utrolig stor pris på :-)
Vi var på forhånd delt opp i 3 lag og hvert lag fikk nå utdelt hver vår dommer, hornblåser og stifinner.
Vi måtte kjøre et stykke for å komme frem til plassen vi skulle være. Jeg valgte å være ved bilen og holde hundene rolige mens hun som var på samme lag skulle ut å gå sitt spor. Tror det var taktisk lurt. Bacchus pleier å gire seg opp når jeg forlater bilen og han ikke får være med. Jeg valgte dessuten å starte med han fordi det var han som var viktigst å få premiering på.

Vi ble geleidet til startområdet og skulle finne sporstarten selv innenfor en rute på ca 20X20 meter. Bacchus flinke gutten hadde markert flere ganger, men siden jeg ikke er fullt så flink så fikk ikke jeg dette med meg. Til slutt måtte jeg bare ta et valg og følge på Bacchus og stole på at han hadde sporet. Det gikk ikke så langt før jeg møtte på første problemet og begynte å surre. Heldigvis kan man i Danmark ta hunden tilbake så mange ganger man vil. De ser vel så mye på samarbeid mellom hund og fører som på hundens evne og vilje og egen selvstendighet i arbeidet. Vi surret rundt en stund før det løsnet og vi kom oss videre. Vi hadde endel av sånne ubehagelige stopp underveis der jeg ble veldig usikker og tok Bacchus tilbake. Men vi kom oss videre hver gang. Vi surret mye og på et tidspunkt måtte jeg si til dommeren at jeg skulle gitt mye for å se en ørliten dråpe med blod. Svett og stresset som jeg var. Da sa han bare at "jeg har ikke sagt noe eller tatt deg tilbake så da går det vel bra". Jeg fant noe blod og et av to sårleier underveis. På slutten av sporet ville Bacchus ut i en hengemyr, men der fant jeg fort ut at dommeren ikke hadde gått. Sporet gikk litt på siden så Bacchus hadde nok bare fått lukten i nesa og ble ledet utpå.
Det er utrolig mye kronhjort, rådyr og hare/kaniner i skogen i tillegg til masse knusktørt løv så forholdene var vanskelige. I tillegg hadde vi endret fra dråpeutlagt blod til færtsko bare noen dager før. Færtsko er en anordning der man fester en del av et hjortedyr under hælen når man går opp sporet. Man har også blod på kloven så det blir endel lukt. På 1km bruker man bare ca 1 dl blod så det er ikke mye. Men siden vi har gått mest svenske spor der man sleper en klov etter seg i sporet mente vi at det allikevel ville bli lettere for hundene i stifinnervinkelen. I en av vinklene skal nemlig sporleggeren lage en tilbakegang på ca 20 meter og fortsette sporet i 90 graders vinkel til høyre eller venstre. Stifinneren skal fortsette rett frem i forlengelse av blodsporet og der tilbakegangen går tilbake og rett ut. Stifinneren skal gå en sløyfe rundt og komme innpå sporet lenger borte. Hundene kan utrede stifinnersporet men dette sporet skal ikke følges. Bacchus hadde sjekket denne vinkelen to ganger, men valgte å følge sporleggeren sitt spor. Følger man stifinnersporet får man "tap". Man går da ned en premiegrad og må selv finne ut hvor sporet går videre. Bacchus klarte heldigvis denne vinkelen. Etter 1 time og 14 min fant endelig Bacchus skinnbiten som lå i enden av sporet. Da var det hornblåsing for å markere at dyret var funnet og masse gratulasjoner fra dommer, sporfinner og hornblåser. Jeg trodde allikevel dette hadde gått dårlig siden vi hadde surret mye, men man har da alltids et lønnlig håp. Dommeren gav meg en klem og ønsket til lykke. Han mente at jeg enkelte steder burde ha lest hunden bedre. Han mente Bacchus var en lett hund å lese, men det sa han som visste hvor sporet gikk. Jeg blir veldig usikker når jeg ikke vet hvor sporet går, men han er tydelig når han er på sporet. Han mente også at når Bacchus spør meg om dette er riktig så skal jeg bare stå rolig for da vet jeg at han ikke har helt kontroll selv. Siste stykket inn fikk dessuten Bacchus vist selvstendig arbeid. Da var det strake veien til målet uten innblanding fra meg. Nervepirrende var det uansett. Du kan ikke gå lenger enn max 60 meter bort fra sporet før du får tap. Har du tap mister du en premiegrad. Hvis hornblåseren ikke blåser på slutten av sporet har du ikke gått til premiering, men blåser han har du i alle fall premiering.

Safira var et kapittel for seg. Hun var kjempelykkelig over å få komme ut i skogen, men når hun 2 ganger hadde markert sporstart uten å ta sporet og vi hadde surret ut og inn i ruta i 20-30 min uten å komme videre så var igrunn hennes spor over for den dagen. Hun laget et stjernebilde uten like. Nesten synd jeg ikke fikk startet endomondoen på hennes spor for det hadde blitt morsomt å se på etterpå. Hun hadde krysset sporet 5 ganger uten å ta det så da var det kjørt.

Tilbake på samlingsplass ble vi møtt med masse lykkeønskninger. Ryktene om at det hadde gått bra hadde allerede spredd seg. Jeg ville fremdeles ikke ta det innover meg da jeg var veldig usikker på hvilken premiering det var snakk om. Men vi endte opp med en første premie og at Bacchus ble første flatten noen sinne som er blitt dansk viltsporchampion. I tillegg fikk han sin nordiske viltsporchampion tittel siden han har blitt viltsporchampion i 3 nordiske land. Norge, Sverige og Danmark.
Det var dessuten bare 2 av 10 som gikk til førstepremie så han ble dagens 2 beste hund. Kunne ikke gått særlig bedre enn dette. Man kan leve noen dager på den gode følelsen :-)

                       Dagens beste Charlotte Thompsen og meg og Bacchus etter premieutdeling.

Turen tilbake til Norge var litt nervepirrende da vi kun hadde 2 timer og 15 min til innsjekking i Hirtshals på 21 mil, men vi klarte det med 10 min margin takket være gode veier.
Også på turen tilbake måtte vi meske oss med god mat før turen endte på Lillehammer mandag kveld.
Takk for fin tur Lasse.
Neste år er målet å prøve oss i Finland. Kan ikke gi oss nå :-)