Oppdatering

Oppdatering:
Tiden flyr og jeg hadde nesten glemt at jeg for noen år siden startet denne bloggen. Mangt og meget har skjedd siden den gang. Bacchus har blitt 12 år, Safira 7år og Tindra, nyeste tilskuddet til flokken er nesten 5 mnd. Om to uker reiser vi til Voss for å være med på 4 dagers dressurkurs med Aktiv Hund. Tindra er meget selvstendig og viser meg stadig fingeren. Innkalling er noe hun kan kun når hun vil. Men jeg vet hun vet hva kom betyr for hun kommer alltid som ei kule hvis jeg sitter inne i stua og roper kom ut gjennom stuevinduet. På tur er det alltid litt for  mye andre greier som er kjekkere enn å komme så da får jeg fingeren. Hun kommer når hun kommer. Jeg kan gå temmelig langt ifra før hun reagerer. Forrige dagen fikk jeg gjemt meg i skogen 3-4 ganger og da ble radiusen meget mindre etterhvert som hun ble utrygg på om jeg ville forsvinne for henne igjen. I dag har vi hatt en fin dag på fjellet. Ble ca 5km med Tindra i finværet. Med tid og stunder håper jeg Tindra vil bli den nye sporhunden min. Hun viser allerede fine takter. Får legge noen spor før vinteren så hun har det friskt i minne når våren kommer. Målet er svensk viltsporchampionat i 2018 :-) forhåpentligvis vil hun også kunne benyttes på jakttreninger og konkurranser etterhvert. TIME WILL SHOW :-)

Oppdatering

Denne våren, sommeren og høsten har det ikke skjedd mye på hundefronten bortsett fra 3 sporprøver på begge hundene og en jaktprøve på Safira. Vi startet sesongen med danmarksturen som er beskrevet i tidligere innlegg. Pga kjøp av hus, salg av leilighet og noe oppussing begge steder har igrunn tiden gått i fra meg. Vi har prøvd å løpe litt gjennom sommeren, men pga en strekk i leggen har jeg måtte stå over noen joggeturer. Kunne selvsagt ha syklet, men det er jammen godt å gjøre ingenting også når man ikke får gjort det man skulle. I august startet vi på prøve på Brynsåsen. Desverre fikk ikke Safira 1.premien sin som ville gitt et ventende norsk championat. Hun mangler enda en utstilling. Hun endte på en 2.premie. Hun krysser sporet veldig mye, men siden jeg ikke vet hvor sporet går blir det bare veldig forvirrende for meg. Hun fant sporslutten omsider etter at dommeren hadde bedt oss komme tilbake. Det var vel da vi mistet 1.premien. Bacchus gikk ca halve sporet før han rett og slett sporet av. Heldigvis hadde sporleggeren anledning til å hjelpe oss med å finne slutten. Ønsker i alle tilfeller at det skal ende med funn for å holde piffen oppe hos hundene. Neste sporprøven var ved Vennesla. Der endte det med en 3.premie på begge hundene. Ikke særlig fornøyd med det, men i forhold til lite trening på de stakkars små så kan jeg ikke være misfornøyd med premiering. Min skyld. 27. august fikk Safira en gjennomgang på avdelingens bevegelige jaktprøve. Hun kunne bli mer effektiv på søket og markere noe bedre. Ellers synes jeg hun til tross for lite trening gjorde en god figur. Holder seg bra ved siden, er lydløs og knaller ikke. Hun fikk en helt ok 3.premie, men gav meg også indikasjon på hva vi må trene på til neste år. Vi kommer sterkere tilbake. I grunn godt å ha et friår og bare gjøre det man føler for når lysten plutselig melder seg. I dag har vi syklet en tur på ca 7km i meget varierende vær. Må prøve å få opp formen på hele husholdningen. Endelig ferdig med å bygge hundegård, men jeg får ikke benyttet den før jeg får bygd hundehus. Litt for ustabilt vær til at jeg vil sette de der uten ly. Det er egentlig bare å brette opp armene og sette i gang. Masse gamle materialer i uthus og på låven så jeg får prøve å komme igang til helgen med byggingen :-)

Danmarkstur

Planleggingen til årets danmarkstur og sporprøver startet for flere mnd siden. Man skal ha opphold, velge reisevei, sørge for at hundene har papirer og vaksinasjoner i orden, ordne med veterinær i Danmark, be om jobbfri/bytte, osv. mange ting som skal stemme.

Man tror man har god tid, men plutselig er reisedagen der. Lars Brungs var reisefølge da han også skulle på samme prøven. Alle 3 hundene skulle stilles i championklassen. Lasse kom torsdag kveld og skulle være sjåfør nedover. Noen må jobbe mens andre har det moro så jeg var ikke hjemme før kl 07.00 på fredag, morgenen vi skulle reise. Vi valgte å reise til Larvik for å ta hurtigspeedbåten over til Hirtshals. En tur på 4 timer. Passe pause til å spise usannsynlig mye god mat på Catch me if you can, og å sove litt. Vi kjørte motorveien fra Hirtshals nedover hele Danmark og over Storebæltbroen til Skjelland. Veistandaren er noe bedre i Danmark så de dryge 50 milene ble unnagjort på ca 5,5 timer. Vi endte opp i Hillerød på en mini bed and breakfast ca 3 mil fra København og ca 1,5 mil unna Grib skov, prøveområdet. Grib skov er en av Danmarks største skogsområder. Og hvilken fin skog.

Lørdagen gikk med til forberedelser. Lesing av reglement og innkjøp av mat. Vi startet forresten dagen med et herremåltid laget av vertinnen. Hun serverer egentlig frokost mellom kl 09.00 og 11.00, men hadde lovet oss brunsj kl 11.00 siden vi ankom så sent på natten. Det var pølser, bacon, eggerøre, yogurter, kornblandinger, oster, og mye mye mer. Det var godt vi bare skulle spise denne ene dagen hos henne for ellers hadde vi spist henne ut av huset. Hehe. Nydelig godt var det. Vi benyttet også dagen til å reise opp til prøveområdet slik at hundene kunne få kjenne på alle vitringene i området. Det var mye godt å lukte på og masse lukter. Vi gikk en liten tur gjennom skogen langs veiene før vi satte oss i bilen igjen. Siden vi var såpass nærme København foreslo jeg at vi skulle ta en tur bare for å ha vært der. Hvis alt annet skulle gå åt skogen så hadde vi i alle fall sett København. Det var en sinnsykt stor by, men veldig fin arkitektur. Vi kjørte strake veien gjennom sentrum og snudde å dro ut igjen. Ble litt for stort til å begynne å vandre rundt. Var litt spesielt å komme inn på bensinstasjoner å se at man kunne kjøpe øl fra skapet, men en god ide.

Søndag ankom vi prøve området og ble møtt av mange blide og hyggelige deltakere og funksjonærer. Alle håndhilste på alle og da var showet i gang. 3 hornblåsere var på plass og de startet ballet med en lite trudelutt før vi ble presentert for prøveopplegget. Vi fikk dessuten veldig mange gode tips og råd av Charlotte Thompsen som også skulle gå prøven. Dette var ei dansk dame som Lasse har hatt kontakt med i forkant som har vært meget behjelpelig med å svare på vår spørsmål. Det er ganske store forskjeller på prøveoppleggene i Norge, Sverige, Danmark og Finland så det satte vi utrolig stor pris på :-)
Vi var på forhånd delt opp i 3 lag og hvert lag fikk nå utdelt hver vår dommer, hornblåser og stifinner.
Vi måtte kjøre et stykke for å komme frem til plassen vi skulle være. Jeg valgte å være ved bilen og holde hundene rolige mens hun som var på samme lag skulle ut å gå sitt spor. Tror det var taktisk lurt. Bacchus pleier å gire seg opp når jeg forlater bilen og han ikke får være med. Jeg valgte dessuten å starte med han fordi det var han som var viktigst å få premiering på.

Vi ble geleidet til startområdet og skulle finne sporstarten selv innenfor en rute på ca 20X20 meter. Bacchus flinke gutten hadde markert flere ganger, men siden jeg ikke er fullt så flink så fikk ikke jeg dette med meg. Til slutt måtte jeg bare ta et valg og følge på Bacchus og stole på at han hadde sporet. Det gikk ikke så langt før jeg møtte på første problemet og begynte å surre. Heldigvis kan man i Danmark ta hunden tilbake så mange ganger man vil. De ser vel så mye på samarbeid mellom hund og fører som på hundens evne og vilje og egen selvstendighet i arbeidet. Vi surret rundt en stund før det løsnet og vi kom oss videre. Vi hadde endel av sånne ubehagelige stopp underveis der jeg ble veldig usikker og tok Bacchus tilbake. Men vi kom oss videre hver gang. Vi surret mye og på et tidspunkt måtte jeg si til dommeren at jeg skulle gitt mye for å se en ørliten dråpe med blod. Svett og stresset som jeg var. Da sa han bare at "jeg har ikke sagt noe eller tatt deg tilbake så da går det vel bra". Jeg fant noe blod og et av to sårleier underveis. På slutten av sporet ville Bacchus ut i en hengemyr, men der fant jeg fort ut at dommeren ikke hadde gått. Sporet gikk litt på siden så Bacchus hadde nok bare fått lukten i nesa og ble ledet utpå.
Det er utrolig mye kronhjort, rådyr og hare/kaniner i skogen i tillegg til masse knusktørt løv så forholdene var vanskelige. I tillegg hadde vi endret fra dråpeutlagt blod til færtsko bare noen dager før. Færtsko er en anordning der man fester en del av et hjortedyr under hælen når man går opp sporet. Man har også blod på kloven så det blir endel lukt. På 1km bruker man bare ca 1 dl blod så det er ikke mye. Men siden vi har gått mest svenske spor der man sleper en klov etter seg i sporet mente vi at det allikevel ville bli lettere for hundene i stifinnervinkelen. I en av vinklene skal nemlig sporleggeren lage en tilbakegang på ca 20 meter og fortsette sporet i 90 graders vinkel til høyre eller venstre. Stifinneren skal fortsette rett frem i forlengelse av blodsporet og der tilbakegangen går tilbake og rett ut. Stifinneren skal gå en sløyfe rundt og komme innpå sporet lenger borte. Hundene kan utrede stifinnersporet men dette sporet skal ikke følges. Bacchus hadde sjekket denne vinkelen to ganger, men valgte å følge sporleggeren sitt spor. Følger man stifinnersporet får man "tap". Man går da ned en premiegrad og må selv finne ut hvor sporet går videre. Bacchus klarte heldigvis denne vinkelen. Etter 1 time og 14 min fant endelig Bacchus skinnbiten som lå i enden av sporet. Da var det hornblåsing for å markere at dyret var funnet og masse gratulasjoner fra dommer, sporfinner og hornblåser. Jeg trodde allikevel dette hadde gått dårlig siden vi hadde surret mye, men man har da alltids et lønnlig håp. Dommeren gav meg en klem og ønsket til lykke. Han mente at jeg enkelte steder burde ha lest hunden bedre. Han mente Bacchus var en lett hund å lese, men det sa han som visste hvor sporet gikk. Jeg blir veldig usikker når jeg ikke vet hvor sporet går, men han er tydelig når han er på sporet. Han mente også at når Bacchus spør meg om dette er riktig så skal jeg bare stå rolig for da vet jeg at han ikke har helt kontroll selv. Siste stykket inn fikk dessuten Bacchus vist selvstendig arbeid. Da var det strake veien til målet uten innblanding fra meg. Nervepirrende var det uansett. Du kan ikke gå lenger enn max 60 meter bort fra sporet før du får tap. Har du tap mister du en premiegrad. Hvis hornblåseren ikke blåser på slutten av sporet har du ikke gått til premiering, men blåser han har du i alle fall premiering.

Safira var et kapittel for seg. Hun var kjempelykkelig over å få komme ut i skogen, men når hun 2 ganger hadde markert sporstart uten å ta sporet og vi hadde surret ut og inn i ruta i 20-30 min uten å komme videre så var igrunn hennes spor over for den dagen. Hun laget et stjernebilde uten like. Nesten synd jeg ikke fikk startet endomondoen på hennes spor for det hadde blitt morsomt å se på etterpå. Hun hadde krysset sporet 5 ganger uten å ta det så da var det kjørt.

Tilbake på samlingsplass ble vi møtt med masse lykkeønskninger. Ryktene om at det hadde gått bra hadde allerede spredd seg. Jeg ville fremdeles ikke ta det innover meg da jeg var veldig usikker på hvilken premiering det var snakk om. Men vi endte opp med en første premie og at Bacchus ble første flatten noen sinne som er blitt dansk viltsporchampion. I tillegg fikk han sin nordiske viltsporchampion tittel siden han har blitt viltsporchampion i 3 nordiske land. Norge, Sverige og Danmark.
Det var dessuten bare 2 av 10 som gikk til førstepremie så han ble dagens 2 beste hund. Kunne ikke gått særlig bedre enn dette. Man kan leve noen dager på den gode følelsen :-)

                       Dagens beste Charlotte Thompsen og meg og Bacchus etter premieutdeling.

Turen tilbake til Norge var litt nervepirrende da vi kun hadde 2 timer og 15 min til innsjekking i Hirtshals på 21 mil, men vi klarte det med 10 min margin takket være gode veier.
Også på turen tilbake måtte vi meske oss med god mat før turen endte på Lillehammer mandag kveld.
Takk for fin tur Lasse.
Neste år er målet å prøve oss i Finland. Kan ikke gi oss nå :-)

Jaktkurs med Karin Friberg

Var litt spent på hvordan det skulle gå på kurs i år da Safira i fjor oppførte helt håpløst. Ikke ville hun komme med dummyene og bare løp rundt å fjaset. Til og med Karin ble litt matt. Når første dag var over lå Safira med en dummy i munnen på 30 meters avstand og nektet å komme. Da sier Karin "takk for i dag, vi går. Ikke bry dere om Safira". Alle begynte å gå og Safira fikk panikk. Plutselig gikk hun perfekt fri ved fot, avleverte perfekt, og hoppet frivillig inn i bilen. Så det kunne i grunn bare bli bedre i år.

Første dagen startet vi med å stå i grupper på 3-3 og 2 med vending mot kjent sted. Vi gikk ut å la ut dummyer og gikk tilbake for å sende en og en hund på fremadsending. Fokuset var på å ikke si nei, men si hva hunden skulle gjøre hvis den mistet fart. Kjefting og skriking førte i 100% av tilfellene at hundene kom med en reaksjon på vei inn. Dvs tissing eller bæsjing eller annet surr og tull. Dersom hunden byttet dummyer ute var det bare å marsje inn i skogen sette hunden ned. Kaste dummyen bak den marsjere ut igjen og sette på søksignal. Safira ble litt revet med dersom jeg benyttet fløyte så jeg måtte bare rope "bra" når jeg så hun hadde dummyen i munnen og kalle inn med navn. Dette gikk bedre og bedre utover dagen. Alle hundene skulle sendes 2 ganger til 3 kjente område. Det var også fokus på fløytesignaler. Når hundene var i søksområdet skulle vi legge på en kort og konsist søkesignal. Ikke blåse og blåse. Planen var vel egentlig at vi skulle la flere hunder jobbe samtidig. 1 hund på hvert kjente område, men tiden gikk litt fort. Etter lunsj prøvde vi oss på litt nærsøk i kjent område og lange markeringer. Problemet til flere er at hundene ikke senker farten og setter nesa nedi når de hører fløytesignalet for nærsøk. Trikset er å gjemme dummyene litt godt i nærsøksområdet slik at de MÅ senke farten og lete litt i området. Vi skulle en og en sende hundene på dirigering til kjente områder. Foran, bak, og på sidene i tillegg til nærsøk. Safira var særdeles dirigerbar. Hun stoppet på fløyta og gikk dit jeg dirigerte henne. Problemet er farten når hun skal foreta nærsøk, men det skal vi trene på med å gjemme dummyene litt bedre. Siste post på programmet var laaaaange markeringer i snødrevet. Hvem bestillte snø nå??? Safira surret litt på vei ut og måtte dras til området, og surret på tilbakeveien. Da ville hun ikke slippe luktene i området og Karin måtte være "tante grusom" og jage på henne. Plutselig var klokken 17.30 og jeg måtte reise for å gå sporene jeg la ut dagen før. De andre holdt på en liten stund til i snødrevet.
Sporene gikk forøvrig forholdsvis bra. Bacchus er nok mest stabil og vet hva han skal, men Safira gikk ikke så verst hun heller.

Dag 2 jobbet vi med flere ting. Vi startet med at det ble kastet en dummy mot kjent område fra i går og at det vi skulle sende hundene i nærsøk i annet kjent område etterpå. Safira tullet litt på innkomsten, men øvelsen fungerte ellers ok. Ble ganske flink på å ikke si nei i løpet av kurset, og å bare blåse nærsøk når det var nødvendig. Er i grunn enig i at man ikke trenger å mase om noe når hunden gjør det den skal uten mas. Deretter byttet vi område og skulle jobbe 2 og 2. Hundene skulle være løse og en skulle få en markering og den andre skulle sendes på fremadsending i kjent område fra i går. På fremadsendingen var det viktig å hele tiden følge med på hunden og agere før den begynte å trekke ut av området. Vi fikk melding om å tenke som om vi var på jakt og ikke som at vi drev med hundesport. Det viktige er å få inn viltet. Jeg synes Safira og jeg løste også denne oppgaven bra sammen. Deretter byttet vi plass slik at den ene fikk markering og den andre fikk dirigering/fremadsending.
Da denne øvelsen var ferdig fikk vi testet hvilke hunder som virkelig kunne innkalling. Vi satte hundene og gikk med ryggen ifra. Når Karin gav beskjed skulle vi blåse innkallingssignal og fortsette å gå. Når vi hadde kommet et stykke ifra skulle vi snu oss og bare strekke ut armene og se om de da kom. De aller fleste måtte benytte en kombinasjon mellom fløyte og armer og fikk bekreftet hvorfor hundene faktisk ikke kommer når vi blåser. De kan ikke signalet godt nok. Da er det bare å trene mer.
Vi trente også stopp på fløyte ved at vi fikk en dummy eller ball som vi lekte med hunden med før vi blåste stopp og samtidig løftet armen i været. Når vi var klare og hundene var passe giret på stoppsignalet stillte vi oss i utgangsposisjon mot Karin som stod noen meter unna og kastet en dummy. Vi sendte hunden på apporten og blåste stopp halveis. Hvis og om hundene stoppet fikk de belønning i form av at vi kastet en dummy til de. Safira stoppet på første forsøk, men snudde seg ikke før jeg sa "bra", men da kom også belønningen tvert.
Vi lærte hvordan vi skulle snu hundene i den retningen vi ville for å hente en dummy. Vi var 3 stk der den ene skulle observere hundefører forfra og hva denne drev med og en som skulle observere hva fører drev med bakfra. Hundefører skulle sette hunden midt i mellom observatørene så de stod på en linje. Hundefører kastet en dummy bak hunden ca 1 meter ifra og en til siden. Deretter skulle vi falle over med tyngden fra senter til den siden det ikke lå forstyrrelse. Hvis hundene var fokusert på forstyrrelsene skulle vi gå videre et og et skritt mot den siden forstyrrelsen ikke lå og først sende når hunden viste tydelig at den kom til å gå den veien vi ville for å hente dummyen. Da skulle vi sende med tydelig kommando og tydelig utsignal som om hunden var langt borte.Denne øvelsen fungerte bra for Safira. Moro å se hvor mye kroppsspråket har å si for hva hundene velger å gjøre. Hvis man går til høyre for å se hunden bedre og deretter forlanger at den skal gå til venstre når vi sender så har vi allerede fortalt hunden med kroppsspråket at det er greit at den går til høyre og ikke dit vi mener at den skulle gå. Jeg synes utbyttet av kurset var bra og mestringsfølelsen ble endel bedre. Skal ikke skryte på meg at jeg trener for mye, men det er moro å gå på kurs slik at man får vedlikeholdt litt og ser hva man kan og hvordan man kan trene videre. Er veldig fornøyd med kurset og mitt og Safira sitt samarbeid. Da har vi fått masse nyttige tips til videre trening. Bilder fra kurset kommer

Lenge siden sist

Bacchus og Safira har begge kommet med på samme sporprøve i Danmark 15.april
Det blir jo særdeles spennende siden snøen enda ligger og vi ikke får mye treningsmuligheter før vi reiser.
Bacchus begynner å bli ganske så stabil på sporarbeidet, men Safira kan på en dårlig dag stå ved sporstart å se ut som hun aldeles ikke vet hva hun skal gjøre. Hun har kun oppnådd en 2.premie i norge, men har fått sitt svenske viltsporchampionat. Prøvene går i Danmarks største skogsområde Gribskov.
Det blir veldig spennende å se om det fungerer når vi kommer ned. Vanskelighetsgraden i Danmark er at de kun bruker 2,5dl blod til et spor på 1km. I Norge og Sverige bruker de 3dl til 600m. I tillegg bruker de stifinner som skal forlate sporet og komme innpå en stykke lenger frem. Da får man se om hunden følger stifinneren eller blodsporet. Blir spennende. Lasse og Sarah har også kommet med på samme prøven så da får vi reisefølge. Sarah er en utrolig dyktig sporhund så hun klarer nok dette glatt hvis hun har en god dag.
Problemet nå er at det blir minimalt med treningsmuligheter siden snøen fortsatt ligger på Lillehammer.
Så hvis noen i Elverums/Hamar området leser dette og kunne hjulpet meg med å legge noen spor før 12.april så hadde det vært helt supert. Får håpe snøen smelter fort og at det blir varmt fint og mye sol neste dagene.

Ellers har det vel ikke skjedd veldig mye i vinter bortsett fra at vi har gått masse på ski. Stort sett 8 km turer så her er vi spreke alle mann. Må stort sett jobbe selv hele 2.runden da mine to søte små ikke er interessert i å slite seg helt ut. De har ikke skjønt konseptet med å jobbe for føden.
Vi var med Aina på Ringebufjellet for en stund siden og da fikk de vist hva de er gode for. Så fort Bacchus får hektet på hundevognen jobber han bra. Hektet Safira i samme vognen men bare i tau og da jobbet plutselig hun også som en helt. Vi hang stadig etter Aina som bare hadde en hund, men det var fordi det ble noe klabb og babb med tau osv. Runden var på ca 1,5 mil og var en kjempefin tur.

Retrieverklubben avdeling Gjøvik/Lillehammer startet opp jaktlydighetstrening og der har vi vært med 2-3 ganger. Jeg synes Safira fungerer bra rundt beina mine, men har masse å jobbe med når det gjelder å ikke bytte, ikke fokusere på plasser de andre har vært osv. Hun kan med fordel også lukke opp ørene når jeg roper på henne. Hun blir litt utålmodig når hun ikke får jobbe og kan stikke ut når hun synes hun har sittet lenge nok uten oppgaver for å sjekke. Vi får se om vi rekker å bli med igjen på torsdag. Nei nå er det finvær. Ut i solen og gjøre noe fornuftig kanskje

Klubbmesterskap 09.10.11

I går var det duket for klubbmesterskap i retrieverklubben. Været var ikke akkurat på vår side og sjokket var stort når jeg skjønte at det var flere funksjonærer enn deltakere med. 4 deltakere der 3 stillte med 2 hunder hver og en stilte med 1 hund. Totalt 7 hunder. Meget skuffende at folk ikke finner det verdt å stille. Greit nok at folk er opptatt med andre ting men av ca 150 medlemmer burde flere kunne stille. Det skulle også være aktivitetsdag for nye så jeg kan ikke skjønne annet enn at informasjonen har vært særdeles dårlig. Ja ja nok om det. Jeg har sagt mitt og gitt mange fornuftige innspill til klubben så nå kan jeg ikke gjøre mer. Det fine med at det var få deltakere er at alle ble topp 5 :-)

Jeg startet med Bacchus i lydighet og hadde egentlig gode karakterer i apellmerkeklassen, men Bacchus er Bacchus og klarte å få null på stå under marsj. Han dro ut og spiste bæsj og koste seg med en riktig flattspinn.
Tannvisning 9,5. Lineføring 8. Dekk fra holt 9. Innkalling 9,5. Stå under marsj 0. Enkeltdekk 9 og Helhet 7. Han ble nr 2 i klassen

Deretter var det Safira som skulle gå spor. Det gikk helt greit, men dommeren likte ikke at hun fikk pølser på slutten. Ikke at jeg kan skjønne hva det har å si. Dommeren skal bedømme hvordan hunden jobber. Når hunden har funnet skanken så er jobben gjort, men det er dommeren som dømmer. I Sverige og offisielle prøver i Norge er det ingen som reagerer på det. Hun fikk Sporstart Godt/godkjent. Tempo Godt/Godkjent. Tapsarbeid Brukbart. Konsentrasjon/vilje: Brukbart. Arbeidsmåte: Brukbart. Helhetsinntrykk: Brukbart. Hun fikk en 4 plass.

Så gikk jeg lydighet med Safira. Dette har vi overhode ikke trent på så jeg er fonøyd med en 4 plass her. Hun fikk Tannvisning 5. Lineføring 0. Dekk fra holt 5. Innkalling 8. Stå under marsj 5. Enkeltdekk 7 og helhet 6.

Bacchus gikk et bra spor, men mistet sporet en gang. Jeg tok han litt tilbake. Dommeren synes tempoet var for høyt og fikk i kritikken at han gikk ifra, men da hadde dommeren ramlet i det sleipe sporet. Livsfarlig når det sluddet, men han fant sporslutt og fikk også pølser etter utført arbeid. Ble også kommentert under fellesgjennomgangen. Han fikk en 2.plass

Safira skulle så starte i jakt begynnerklassen. Hun var ivrig, men knaller ikke. Må få mer ro rundt beina. Litt mye hopp og sprett. Søk: Noe uryddig og løper mye. Fart og utholdenhet: Holder bra. Nese: Følger ikke opp vitringer. Markeringsevne: Markerer bra, men bruker mye terreng før opptak. Mister en. Skuddreaksjon: Ok. Almen oppførsel: Må bli roligere rundt beina. Apporteringslyst: Stor. Apportgrep: Bra grep, stort sett bra avleveringer. Samarbeidsvilje: Må bedres. Sammenfattende kritikk: En hund som i dag viser stor iver, men må bedre lydighet og ro rundt fører. Fikk en 3.premie. og 2.plass

Bacchus er Bacchus og knallet på alle markeringer og søker med apporten i munnen. Ikke lydhør og bare kooooooser seg når han får løpe rundt å jobbe for seg selv. Gutten sin det. Under søket sa jeg bare til dommeren at hun kunne gå å finne på noe fornuftig mens Bacchus fikk finne dummyer. Han fikk bare sammenfattende kritikk. En hund som i dag knaller på alle markeringer og går fullstendig ut av hånd. Fikk en 3.plass He he
Det er en grunn til at han er pensjonert, men så lenge jeg hadde betalt så tenkte jeg han fikk løpe litt å kose seg og det gjorde han til gangs. Begge hundene var sinnsykt slitne i går kveld. 

Det ble desverre ikke tatt noen bilder i dritværet, men GRATULERER til Linda Skramstad som ble klubbmester i alle disipliner og sammenlagt :-)

Safira fikk 1.premie på jaktprøvedebut

11.09.11 stilte jeg Safira for første gang på jaktprøve i BK (begynnerklassen)
Jeg jobbet som skriver hele dagen, men når det var igjen 2 hunder gikk jeg til bilen for å forberede Safira litt.
Da vi gikk ned mot prøveplassen fikk Safira løpe i langline for å få ut litt energi, men jeg var litt usikker på hvordan det skulle gå da hun reagerte på klappingen fra deltakerene da hunden før oss var ferdig.
Det gikk heldigvis greit.
Hun gikk fint fri ved fot og satt fint når dommeren hilste på oss.
På første markering tok hun en liten sving før hun fikk apporten i nesa, men det gikk greit.
Vannapporteringen gikk veldig fint. Lurte litt på om jeg skulle få henne ut da hun pleier å være litt forsiktig ut i vannet. Tror faktisk Safira var den eneste som ikke la ned dummyene fra vann eller fra land i det store og hele denne kvelden. På fremadsendingen gikk hun rett ut i anvist retning, men hoppet glatt over dummyen. Dette gjorde hun flere ganger, så dommer Knut Olsen konstanterte at det faktisk ikke var vitring i den lille gropen som dummyen lå i. Dermed fikk hun øvelsen godkjent.
Under søket hadde hun fin fart i starten, men mistet litt konsentrasjon til hun kom på hva hun skulle igjen.
Men hun dekket området godt og fikk inn 4 dummyer før dommeren stoppet oss.
Siste markering gikk meget bra og dermed ble det en 1.premie. Meget godt fornøyd med det sett i lys av at hun for 3 mnd siden nektet å komme med dummyene til meg, men stod på avstand og gav meg fingeren :-)

Blodsporprøve sesongen er desverre over for denne gangen, men Lasse kom til Norge sist helg så vi kjørte kurs for 6 nye entusiaster. Vi hadde 3 valper på 5 mnd med på kurset og 3 voksne hunder.
Utrolig moro å se alle hundene i aksjon. Nivået var veldig varierende, men ALLE gikk spor og jeg er sikker på at alle blir kjempeflinke sporhunder dersom eierene trener. Men nå har de fått verktøyet til å komme igang og fått prøvd seg litt. Da kommer hundene lettere igang når sesongen starter igjen neste år :-) Blir moro å følge med på hvordan det går. Selv satser jeg på å ta en tur til Danmark for å starte på prøve og evt Finland hvis økonomien tillater det.

Neste prosjekt i år er klubbmesterskapet i retrieverklubben 09.10.11. Det får gå som det går. Den ene hunden har ikke trent på det ene og den andre hunden har ikke trent på det andre, men vi starter så får vi se. Begge er påmeldt i alle tre grener. Jakt, lydighet og spor. Blir spennende å se :-)